lapphella.png

Lapphella
Lapphella er et vernet område i marinaen på Hemnesberget som består av flere små brygger og trehus. Disse tjente som husly for kirkefolkene fra Korgen og de indre bygdene. Den dag i dag fremstår Lapphella som et svært idyllisk område, og trehusene er godt bevart særlig takket være arbeid gjort av Lapphellas venner. Helgeland museum avdeling Hemnes, har også to hus i området: Per-Smedstua og Kirkebua. I Per-Smedstua står det en fast leketøysutstilling. For informasjon og omvisning sommeren 2017, kontakt Helgeland Museum avdeling Hemnes på tlf. 948 99566. ​ 

 

Ranheimbrygga
Ranheimbrygga nede ved ferjeleiet på Hemnesberget er en gammel handelsbrygge. Den er en annen av Helgeland museum avdeling Hemnes’ bygg, og her finner man en fast utstilling av maritime gjenstander, deriblant båtmotorer og andre gjenstander knyttet til sjørettet handel. For informasjon og omvisning sommeren 2017, kontakt Helgeland Museum avdeling Hemnes på tlf. 948 99566. 

Nordlands Avis
Nordlands Avis ble utgitt i perioden 1893 - 1978 på Hemnesberget. I dag står avislokalene igjen slik de ble forlatt da avisen ble nedlagt. Her kan man blant annet se en avispresse fra 1888, og som med det sannsynligvis er en av de eldste i Nordland. Mer om Nordlands Avis kan man lese i heftet «Nordlands Avis - Samlingspunkt for distriktet» fra prosjektet Fotefar mot nord. 

bygdetun.png

Hemnes bygdetun

Hemnes bygdetun ligger på Bjerka og viser en typisk gård fra distriktet. Hemnes kommune kjøpte gården Lillebjerka i 1966, og bygningene ble da delvis restaurert og åpnet som bygdetun. Her finner du blant annet en årestue fra 1830 og et flott hovedhus fra 1750. Det er mange gjenstander her som har tilhørt gården, og noe som kommer annensteds fra. Fjøset og saga brant ned i 1987, men et tilsvarende fjøs ble fraktet fra Olderneset i Korgen og satt opp der det gamle stod. Bygdetunet brukes i dag til arrangementer så som dans og gudstjeneste.
Sommeren 2017 er det åpent på Bygdetunet fra 21. juni - 11. august fra tirsdag til lørdag mellom kl. 12.00-17.00.   

 

 

eldhus.png

Eldhuset på Jamtjorden

Eldhuset på Jamtjord i Leirskardalen er et av Nord-Norges eldste trehus, og det eldste i Korgen. Huset er fra omkring 1620 og er et typisk våningshus fra denne tida, satt sammen av to hus med en grue i den ene enden. Da nye hus ble bygd, tjente dette som bakstehus og båtskøt. Om sommeren blir kamkaketradisjonen i kommunen holdt i hevd her, da ungdommer baker «nasjonalretten» etter gammel oppskrift, og her kan publikum se på når kamkakene bakes, få smaksprøver i gamle, tradisjonelle omgivelser, samt kjøpe med seg kamkake heim. Sommeren 2017 er det renovering i Eldhuset og det er derfor ikke kamkakebaking. For informasjon og omvisning sommeren 2017, kontakt Helgeland Museum avdeling Hemnes på tlf. 948 99566. 

 

korgfjellet.png Korgfjellet og Blodveien
Korgfjellet er et av de mest populære utfartsområder på Indre Helgeland. Her er fint turterreng både sommer og vinter. Om sommeren kan man gå turer i variert lengde etter merka løyper som starter ved Fjellstua, og i vintersesongen kjøres det opp flotte langrennsløyper. Veien over fjellet har et av de flotteste utsiktspunktene i Nordland, der man på toppen har utsikt over bl.a. Okstindan i øst, Lukttinden i vest, og i tillegg kan en skimte deler av Svartisen i nordlig retning. Korgfjellet Fjellstue ligger på veiens høyeste punkt 555 moh., og her finnes det servering- og overnattingsmuligheter store deler av året. Veien over Korgfjellet er en av to veistrekninger i Nordland som utgjør Blodveien. Blodveien ble bygget under andre verdenskrig, og 646 fanger døde under arbeidet for den tyske okkupasjonsmakten. De fleste var serbere, men også kroater og bosniere måtte bøte med livet. I 2017, 75 år etter at de første fangene kom, ble flere informasjonstavler satt opp langs veien over Korgfjellet. På Fagerlimoen, ved Fjellstua og i Osen står det også minnesteiner til minne om fangene.

 

 

sjøforsen.png

Sjøforsen bru
Bare 1 km fra Korgen sentrum, på Fv. 806 mot Bleikvasslia, finner man den vakre Sjøforsbrua. Brua er en buebro bygd for trafikk i 1905 i handhugd stein, og representerer noe av det beste av gammel norsk brobyggerkunst. Den var i bruk fram til 1960, og ble rundt 1980 restaurert til opprinnelig stand og utseende. I dag er brua fredet og det er bygd en ny bro på siden av denne som trafikken går over, men det er anlagt en fin rasteplass ved den som man kan ta seg til brua fra.

 

Bjørnehiet
Bjørnehiet er en kort avstikker fra Fv. 806 omkring 8 km sør for Korgen. Her kan man gå etter merket sti ca 300 meter over noen fururabber før man kommer til en berghole. Der ble det på 1950-tallet funnet bein fra en ung bjørn. Dette er et typisk krypinn for bjørn som jo må kvile noen måneder i året, og om man vil er det mulig å gå inn, men da bør man ha med lykt.

Jettegryter
Omlag 12 km sør for Korgen, med skiltet avkjørsel fra Fv. 806, finner man jettegrytene. Under iskappen, og i avsmeltingsperioden etter istidene, ble enorme vannmasser presset fram i dalførene. Strømmen kvernet i tusenvis av år med steiner mot fjell, og i dag finner vi resultatet av dette arbeidet i form av svære hull i berget - jettegrytene, eller «kjempenes kokekar». Det er over 20 gryter i området, og mulighet for å gå ned i den største som er ti meter i diameter og 11-12 meter dyp. Dimensjonene på disse gjør at de er noen av de største i landet. Fra parkeringsplassen ved Fv. 806 går det en tydelig sti, først over en ås før det deretter er en flat nedstigning til grytene, og turen tar rundt 15 – 20 minutter.

 

Kvandalskverna.png

Kvandalskverna
Kvandalskverna er et restaurert kvernhus som står fint plassert i Kvandalsbekken i Svartdalen. Det går vei gjennom tunet på Krokselmoen-gård og videre til parkeringsplass, og fra parkeringen er det kun 200 meter lett gange til kverna.  Kverna ble satt opp i 1740 av Ole Andersen Forsmo, da kornet ble rodd over vannet for å males. Høsten 1991 sto kverna ferdig nyrestaurert av Statskog med støtte fra Hemnes kommune. Taket og fem-seks stokker av det opprinnelige rundtømmeret er skiftet ut, alt innvendig utstyr er originalt, og kun kvernkall og vassrenna er nylaget. Det er tilrettelagt med benker og bålplass ved kverna, så stedet er et ypperlig turmål for søndagskaffen.


 

Grøftrem skogreservat
Grøftrem skogsreservat ligger ved sørvestenden av Stormyrbassenget, En liten grusvei fører mot Grøftrem 1 km forbi Forsmoen på Stormyrbassengets sørside, og det siste stykket går i merket turløype fra parkeringsplassen. Området ble fredet i 1905, og er med det det eldste skogsreservatet i Norge – Norges første «nasjonalpark». Urskogsreservatet er lite, ca 45 daa, men består til gjengjeld av en skikkelig urskog da det har fått stått uberørt av hogst i mange hundre år. Helt spesielt i natursammenheng er det også at reservatet består av gammel granskog på høyproduktiv kalkmark. I den mest kalkrike delen av området er karakteristiske og dominerende arter turt, tyrihjelm, skogstorkenebb, geitrams, ballblom og skogstjerneblom.

 

Køta Bleikvasslia2.png

Køtaplassen i Bleikvasslia - hedret med Olavsrosa
Køta (lokalt ord for kåte) i Bleikvasslia ligger i nærheten av Bleikvasslia skole, nede ved elva. For å komme seg dit tar man av til høyre fra Fv. 806 når man kommer fra Korgen rett etter å ha passert skolen, og så går det grusvei helt fram til Køtaplassen. Køta er bygd som en sør-samisk torvkåte (derhvie gåetie) etter den originale, lokale byggeskikken, og er en av flere sørsamiske bygninger på stedet. Stedet er tilrettelagt med overbygd grillplass og toaletter, og for de minste er dette også en fin badeplass. Køtaplassen er en del av Sørfjelltunet som i 2017 ble tildelt Norsk kulturarvs kvalitetsmerke Olavsrosa. Sørfjelltunet består også av Barnas naturpark og Gammelskolen i Bleikvasslia.

 


Spjeltfjelldalen naturreservat
Spjeltfjelldalen er en frodig fjelldal like øst for Okstindan mellom Røssvatnet i sør og Grasvatnet i nord. Naturreservatet ble opprettet ved Kongelig resolusjon av 19. desember 1997, og området er båndlagt etter Lov om naturvern. Formålet er å verne våtmark som er oppvekstområde for fugl, da dalens fugleliv er av det mest rike og varierte som er registrert i våtmarksområder av denne kategori i fylket. Spjeltfjelldalen har også et svært rikt planteliv. Ved Spjelthaugen ligger det en gamme, Balskøta, og det går en merket turiststi fra Granheim ved østenden av Røssvatnet, langs Spjeltfjelldalens østside og videre langs vestsiden av Grasvatnet og helt inn til Kjennvassmoen.

 

Storfurua.png

Storfurua
Innerst ved Røssvatnet, nordøst i de siste liene mot Sverige, stod en gang en kraftig furuskog. Denne er nå på det nærmeste borte, av klimatiske såvel som menneskelige årsaker, men én kjempe står igjen; Storfurua. Storfurua når du fra Rødlia ved Fv. 324 helt øst på Røssvatnet. Gå fra vegen like ved Nymoen gård, og følg traktorveg etterfulgt av merket sti fram til furua. Turen er ca 5 km lang tur-retur, og er lett gangbar. Området er imidlertid også interessant utover enkeltobjektet Storfurua, i form av både kulturhistorie, flora og fauna.

 

huldestry.png Sjøforsen naturreservat
Sjøforsen Naturreservat er fredet etter naturvernloven på grunn av sin spesielle flora. Området ligger på østsiden av Røssåga like sør for Korgen sentrum. Skogtypen som Sjøforsen representerer kalles gjerne boreal regnskog eller kystgranskog. Dette er en helt spesiell skogtype som finnes i kystnære områder i Trøndelag og på Helgeland. Kystnær granskog av den type en finner hos oss finner en få steder ellers i verden, da den nordlige barskogen hovedsakelig vokser i innlandet i et belte rundt kloden. Det er særlig på Stillehavskysten av Nord-Amerika en kan finne livsmiljøer som minner om skogene våre. Kombinasjonen av et forholdsvis kjølig og fuktig klima og skogbehandling preget av plukkhogst har gitt grobunn for den spesielle floraen i området. Dette gir et stabilt fuktig lokalklima over tid. Det er særlig moser og lav som blir begunstiget av dette. Skogtypen er internasjonalt verdifull ettersom vi her finner arter som har hele eller nesten hele sin europeiske utbredelse konsentrert til et avgrenset areal i Norge. For enkelte arter er de norske forekomstene en viktig del av verdenspopulasjonen (Skogforsk).huldestry.png Huldrestry ble tidligere brukt til juletrepynt, dette var hvistnok en skikk som oppstod i Tyskland.En kan se at dagens juleglitter er en ren imitasjon av denne. Huldrestry er sjelden og i tillegg i tilbakegang. Den er rubrisert som sårbar på den norske Rødlista. I følge Skogforsk er det registrert 500 lokaliteter av denne på landsbasis. Lokaliteten ved Sjøforsen skal være Norges (og verdens) nordligste. En problematisk side ved å verne området er at det beslaglegger over 1100 dekar med hogstmoden skog på høy bonitet og i lett terreng. En lavart som har en forekomst innen reservatet er huldrestry. Huldrestry er ikke spesifikt knyttet til kystgranskogene, da en finner de fleste forekomstene i høyereliggende åstrakter på Østlandet. Arten var tidligere også vanlig i høyereliggende skog i Mellom-Europa. Felles for voksestedene er likevel kjølig og fuktig klima, slik som hos oss.